En hel uke har gått siden jeg gjorde mine første erfaringer med blogging. Men det har ikke skjedd så mye med bloggen min siden da. Føler rett og slett at tiden ikke alltid strekker til, og så er det så mye man skulle og burde gjort. Utilstrekkelig er et ganske betegnende ord for hvordan jeg føler meg. Selv om jeg "bare" er hjemmeværende for tiden, er det likevel plenty av ting å foreta seg. Klesvask, oppvask, bleieskift og mating. Henting, trøsting, lek og stell... Jeg lurer på hvordan "alle andre" får det til. De som i tillegg til det jeg nevnte ovenfor, får tid til en hobby. Det finnes så mange flinke, kreative mennesker, enten de lager en skikkelig fancy blogg eller syr, strikker eller driver med andre ting. Jeg får ikke gjort stort annet enn husarbeid, og når kvelden kommer og freden og roen har senket seg i heimen, hender det rett som det er at jeg flater rett ut på sofaen... Om det er trøtthet generelt eller årstiden eller andre årsaker vet jeg ikke helt. Kanskje er det en kombinasjon. Det er merkelig å tenke på hvordan folk klarte seg bare for et par generasjoner siden...
Det fantes ikke oppvaskmaskiner, vaskemaskiner eller tørketromler. Folk hadde gjerne 10 unger eller mer. Jeg har bare to, og jeg har allverdens hjelpemidler i huset for at hverdagen skal bli enklere, men likevel har jeg problemer med å få unna alt husarbeidet. Er det mulig??? Jeg klarer heller ikke se for meg hvordan det skal bli å komme ut i jobb og få hverdagen til å fungere med all slags logistikk...
Pantarei... alt flyter... det er et eneste virrvarr i hodet mitt, et kaos uten like i huset, og det til tross for at jeg ikke har gjort annet enn å rydde i hele dag. Tenk om man kunne fokusert på det som er viktig her i livet, å blåse en lang marsj i materielle ting, vært engasjert og tilstede 100 prosent den tiden man tilbringer sammen med barna, vært en elskverdig og god kone som hadde klart å skape en god og lun atmosfære i hjemmet...
Jeg tror man har mye å lære av andre kulturer. Da jeg for noen år siden var i Afrika på studietur med Mediehøyskolen, fikk vi se hvor lite materielle ting egentlig betyr. Vi fant ut at det eneste vi virkelig savnet, var våre kjære der hjemme i Norge. Vi hadde ingen materiell luksus rundt oss, men det betydde svært lite ettersom det var helt andre ting som stod i fokus der. Lyder, lukter, smil, sosialt samhold... De ropte "Pole Pole" som betyr "gå sagte". Kanskje pga varmen. Tenk om vi kunne stresse ned litt. Bremse litt og sette oss ned med de nærmeste rundt oss. Gjerne rundt et bål, med varme og gnistrende flammer. Det gir fred i sjelen. Leve i nuet.
Slike ting er de mye flinkere til i ikke-vestlige kulturer. Vi bor i et av verdens beste land å bo i, sies det. Men vi er langt fra de lykkeligste selv om vi har det godt materielt sett. Det finnes fattige kulturer som er langt mer lykkelige enn oss nordmenn. Mange av oss syter og klager over bagateller (og jeg er dessverre også blandt dem som gjør det). Av og til skulle jeg ønske jeg kunne tatt med meg familien min tilbake til Afrika eller et annet sted, langt bort fra hverdagens krav, mas og jag. Trenger vel strengt tatt ikke dra lenger enn på hytta i Fullsenn, der det ikke finnes snev av materiell luksus og hvor det ikke er strøm eller vann. Der stillheten senker seg fredfullt og man ikke har hendene fulle av alle slags "fornuftige" gjøremål. Jeg har så mye som henger over meg av ting jeg skulle og burde... Trening den ene kvelden, et album der bilder for lengst skulle vært limt inn og fylt ut, diverse forefallende arbeid i huset osv. Når disse tingene ikke blir fulgt opp, gir det med dårlig samvittighet ...."og sånn går nu dagan"... Det blr mye tankespinn her ja;)
Stolt turner
for 4 år siden
